fredag 25. april 2014

Uke 17: fordøyelse

Hensikten med forsøket var å se hvor spytt hadde reagert med stivelse.

Utstyrliste: Filterpapir, petriskål, stivelsesløsning, bomullspinne og spytt.

Fremgangsmåte:

  1. Dypp filterpapiret i stivelsesløsning og legg det i bunnen av en petriskål. 
  2. Fukt en bomullspinne med spytt og tegn en figur på filterpapiret. 
  3. La spyttet virke i omtrent fem minutter
  4. Hell fortynnet jodløsning i petrikålen så papiret er dekket. 
Resultat:
Forsøket gikk ikke bra da læreren ikke hadde kjøpt bomullspinner og jodløsningen var for tynn. 


Et sunt kosthold

Et sunt kosthold er mat som gir nok næring og riktig næring til kroppen.
Kostsirkelen skal hjelpe deg med å velge rett og sun mat, og variere kostholde ditt slik at du får et sunt og balansert kosthold. Det er veldig viktig å spise rett og sun mat for å unngå ulike sykdommer.

Et sunnere måltid kan være for eksempel en salat med oppkjærte fiskebiter. Fisk inneholder umettet fett som er sunt fett. Umettet fett inneholder mye enegi, men denne energien er bra for kroppen og legger seg ikke på kroppen og gir næring til kroppen vår.

Et eksempel på et usunt måltid kan være en burger meny fra for eksempel burger king. Hurtigmat inneholder mettet fett som er en type fett man skal spise minst mulig av. Mettet fett er dårlig for kroppen og gir kroppen feil energi og kan føre til ulike sykdommer viss man får formye av mettet fett. I tillegg legger mettet fett seg på kroppen.










fredag 4. april 2014

Påvising av proteiner (Biurettest)

Uke 14


Hensikten med forsøket er å lære hvordan man kan påvise proteiner i laboritoriet. 

Utstyrsliste: 0,5M CuSO4 (Kobbersulfat), 2M NaOH (natriumhydroksid), næringsmiddel til forprøven (Eggehvite fra et egg ristet med 100 mL vann), matvareprøver, vernebriller.

Fremgangsmåte:
Forprøve Biurettest
Først begynte vi med å lage en biurettest som inneholdt eggehvite som inneholder mye proteiner. Vi helte 1mL eggehviteløsning i et reagensglass og 1mL vann i et annet. Så tilsatte vi 1mK NaOH-løsning til hvert av glassene og rørte forsiktig rundt.

Matvareprøven
Vi moste forskjellige faste matvarer med ca 20mL vann i et begerglass. 1-2mL av løsningen helles over i et reagensglass så testet vi matprøven med proteintesten.

Resultat:

  • Brød og Salami fikk en blå-lilla farge, noe som vil si de hadde masse proteiner. 
  • Iste ble veldig blå, og hadde da lite proteiner. 

Konklusjonen er at brød, salami og egg har mye proteiner, og at man kan påvise proteiner ved hjelp av vann, Natriumhydroksid og kobbersylfat. 







fredag 28. mars 2014

Karbohydrat test

Uke 13



Hensikten med forsøket var å påvise og skille mellom ulike karbohydrater. 


Utstyrsliste: Glukose, fruktose, sukrose, stivelse, fehlingsvæske A og B, reagensglass, reaglensglasstativ, vannbad, gassbrenner, trefor, et utvalg næringsmidler, begerglass og skje, vernebriller.



Fremgangsmåte:

  1. Finne frem utstyret man trenger
  2. Starte opp varmebadet
  3. Ta oppi det vi skulle prøve ut i reagensglassene og ta oppi fehlingsvæske i reagensgasset.
  4. Ta reagensglassene i varmebadet.
  5. Se utfallet



Resultat:

  • Fruktsukker og glukose blir oransje
  • Potet ble litt orange 
  • Sjokoladekake, stivelse, syklose og salat holdt sin oppriktige farge. 

Konklusjonen er utfallet vi fikk på de forskjellige tingene vi prøvde ut. Vi har nå lært hvordan vi skal påvise og skille mellom ulikekarbohydrater. 

Påvising av stivelse

Uke 13


Hensikten med forsøket er å lære hvordan man kan finne ut om noe inneholder stivelse. Det kan være alt fra papit til matvarer. 


Utstyrsliste: Peagensglass, jodløsning, stivelse, morter, potet, papir, brød og salat.



Fremgangsmåte:

  1. Finne frem det vi  trengte til forsøket
  2. Ta stivelse i et reagensgladd og ta i jodløsning for å se hvordan det ble. (Blått)
  3. Knø salat, potet, brød og papir hver for seg og ta de i forskjellige reagensglass før man tilsetter jod.


Resultat:
  • Potet: har stivelse, blått. 
  • Brød: har stivelse, blått. 
  • Salat: har ikke stivelse, gult. 
  • Papir: har stivelse, blått. 


Konklusjonen er at vi har lært hvordan vi påviser stivelse i forskjellige matvarer og papir. Vi har også lært at det er stivelse i brød, potet og papir men ikke i salat. 











fredag 31. januar 2014

Brent sukker

Uke 5


Brent sukker

Hensikten med forsøket var å varme sukker over en propanbrenner for å se hva som skjedde. Vi skulle også finne ut hvilke grunnstoffer som var i et næringsstoff.

Utstyrsliste: Propanbrenner, sukker, fyrstikker, reagensglass og treklype.


Fremgangsmåte:


  1. Finne frem utstyret
  2. Ta ei liten skje med sukker i reagensglasset
  3. Tenne på propanbrenneren
  4. Holde reagensglasset med sukker over propanbrenneren frem til det smeltet. Det kom ta damp opp fra glasset. 

Resultat: Sukkeret ble brunt og det kom damp fra reagensglasset. 

Konklusjon: Det kom damp opp av reagensglasset når vi holdt det over propanbrenneren. Dampen består av Hydrogen og Oksygen. Smeltet sukker ble til Carbone (karbon). Vanlig sukker består derfor av oksygen, hydrogen og karbon. 



WebRep
currentVote
noRating
noWeight

fredag 3. januar 2014

Varmepumpe

Uke 1


1. I filmen blir det sagt at man fjerner varmeenergien som er i isen.
2. Det er mulig at man fjerner varmeenergien som er i isen ved bruk av varmepumpe. I denne videoen ble varmen fra isen brukt til å varme opp et baseng.
3. Under isen ligger det rør i sløyfer, disse blir brukt til å fjerne varmeenergien som er i isen.
4. I svømmehallen er det også nett av rør, disse blir brukt til å fjerne kulden for så å bytte ut kulden i basenget med varmen som kommer fra isen.


NDLA
1. Forskjellen på temperatur og varme er at varme er overføring av energi fra en gjenstand med høy temeratur til en gjenstand med lavere temeratur. Mens temperatur er bevegelsesenergien for molekulene i stoffet.
2. Energi kan overføres fra et sted til et annet ved hjelp av varme eller arbeid.
3. Når en gass blir raskt presset sammen oppnår den høyere temperatur.
4. Ved kondensering går det varme til omgivelsene.
5. Når trykket i en gass pludselig avtar blir gassen kaldere og får lavere kokepunkt.
6. Fordamper: Væsken har lav temperatur og lavt trykk, varmes opp av omgivelsene som har høyere pemperatur. Varmen får væsken til å koke og fordampe, for å få dette til å skje kreves det mye energi, og når væsken er ferdig forsampet er energien i væsken. Kompressor: Her presses gassen sammen, slik at trykket øker, pemperaturen øker med trykket fordi disse henger sammen. Kondensator: sender varme fra gassen ut til omgivelsene er kaldere enn røret, og varmen går automatisk fra det stedet med høy temperatur til det stedet med lav temperatur. Dampen som har brukt opp energien sin går også fra å være damp til å bli til væske igjen. Ventil: Trykkredusjonsventil gjør slik at trykket i væsken minker, og temperaturen synker tilbake til utgangspunktet slik at væsken kan brukes igjen.
7. Luftvarmepumper blir ofte brukt som klimaanlegg.
8. Varmefaktoren i en varmepumpe er hvor mye luft man får inn i huset i forhold til hvor mye strøm som blir brukt.
9. Ved å installere varmepumpe bruker man mindre strøm til oppvarming, og derfor forurenser man omgivelsene mindre.